Solflekker, flux, A og K-indekser.

For å finne ut når det er gode forhold for HF-DX-ing uten å bruke tid på å lytte over båndene, kan en ta i bruk tabellene med informasjon om solflux og A- og K-indekser. Det er ikke like selvfølgelig at en skjønner all informasjon som dukker opp der. Her skal vi forsøke om vi kan forklare det mest elementære.

Fra før vet vi at ionosfæren består av flere lag, eller rettere sagt flere nivåer av ionisering. Ionosfæren påvirker radiobølgene etter nivået av ionisering, signalene blir avbøyd. Ofte er nivået av ionisering så høyt at signalene blir returnert til jorden.

Forholdene varierer hele tiden på HF-båndene som et resultat av de varierende verdier av ionisering i ionosfæren. Strålingen kommer i hovedsak fra den øvre delen av ionosfæren på grunn av at molekyler ioniseres og blir til positive ioner og frie elektroner. De frie elektronene som påvirker radiobølgene binder seg med de positive ionene og omdannes til molekyler. Når nivåer av ionisering er høyere (overskudd av frie elektroner) er ionosfæren bedre i stand til å bøye radiosignalene tilbake til Jorden igjen. Det vil si at ved høyere nivåer av ionisering blir den maksimale brukbare radiofrekvensen (MUF) høyere og HF-forholdene generelt bedre.

Nivået av ionisering på ett gitt sted på Jorden avhenger av flere faktorer som inkluderer tidspunktet på dagen, årstid og det viktigste: solflux. Nivået av utstråling fra solen påvirkes av antall solflekker. Ved solflekkmaksimum får vi også maksimum utstråling fra solen.

Dette bidrar også til at den geomagnetiske aktiviteten også øker. Dette skjer når solen sender fra seg uhorvelige mengder partikler. Det er normalt en stadig strøm av slike partikler, men når det er utbrudd på solen øker denne strømmen kraftig. Når partikkelstrømmen når Jordens magnetiske felt blir det forstyrret, lager en magnetisk storm. En annen effekt er at selve ionosfæren blir påvirket, en ionosfærisk storm. Denne gjør HF-samband svært vanskelig, og i noen tilfeller får vi helt HF-blackout.

Solflux
For å måle nivået av strålingen fra solen måles solflux (SFU) på 10,7cm (2.800 MHz), (nivået av støyen på denne frekvensen). Solfluxen er svært nær knyttet opp mot nivået av ioniseringen og konsentrasjonen av elektroner i F2-laget. Derfor er solfluksmålingene nyttige opp i mot langdistansekommunikasjon på HF da det er her vi hovedsaklig har avbøyningen av HF-signaler under DX-kontakter.

Nivået på solflux kan være fra 50 til over 300. En lav verdi indikerer at MUF er lav og at forholdene generelt er dårlige for HF-kontakter, spesielt på de høye HF-båndene. Motsatt, høye verdier indikerer at det er tilstrekkelig ionisering til langdistanse-kommunikasjon på høyere enn normale frekvenser. Likevel, husk at det tar noen dager med høy solflux før radioforholdene blir bedret. Ved solflekkmaksimum måles vanligvis verdier over 200 og i kortere perioder over 300.

Geomagnetisk aktivitet
Det er to eksponentersom brukes til å fastslå nivået av geomagnetisk aktvitet: A- og K-indeks. Disse gir indikasjoner på hvor kraftig svingningene er og herfra se forstyrrelsene i ionosfæren. Den første av de to eksponentene brukes til å måle geomagnetisk aktivitet, K-indeksen. Hvert observatorium kalibrerer sine magnetometer slik at de beskriver samme nivå av forstyrrelse likt uavhengig av hvor det er plassert i auroraregionen eller ved ekvator. Den måles i 3-timers intervaller gjennom døgnet, maksimum avvik fra "quiet day curve" (0) ved det aktuelle observatoriet er bestemt, og den høyeste verdi blir valgt. Denne verdi blir så behandlet matematisk og K-indeks for dette observatorium fastslått.

Da denne verdien er "kvasi-logaritmisk" kan den ikke enkelt gjøres om til gjennomsnittelige verdier gjennom døgnet. Derfor har vi en A-indeks, et daglig gjennomsnitt. Målingen hver 3. time blir gjort om til en ekvivalent (tabell 1) og døgnets 8 K-indekser blir til A-indeks for den dagen. Den kan variere opp til 100. Ved kraftige stormer kan verdien stige helt til 200. Verdier av A-indeks kan variere lokalt fra sted til sted avhengig av lokale magnetiske forstyrrelser. For å avhjelpe dette blir det også laget en Ap-indeks, et gjennomsnitt for hele kloden. På samme måten blir det også laget en Kp-indeks. Verdier mellom 0 og 1 betyr "quiet magnetic conditions" og indikerer gode forhold på HF-båndene, men avhengig av at det er tilstrekkelig solflux-nivå. Verdier mellom 2 og 4 indikerer ustabile ("unsettled") eller til og med magnetisk aktivitet og det betyr reduserte HF-propagasjoner. Videre er verdier fra 5 til 9 forskjellige grader av storm, noe som gir dårlige HF-forhold. Verdier på 8-9 vil normalt gi blackout på HF.

Da geomagnetiske- og ionosfæriske stormer gir tilnærmet samme resultat, betyr det lite at de er helt forskjellige. En geomagnetisk storm gir forstyrrelser i Jordens magnetiske felt og en ionosfærisk storm er en forstyrrelse i ionosfæren.

Tolking av verdiene
Nå når det er kommet flere dataprogram som forteller hvordan forholdene er, er det enkleste for mange å legge disse verdiene inn i programmet og få ut MUF mellom to aktuelle steder. Disse programmene tar gjerne høyde for mulige auroraforhold ved polene, effekt og antenner både hos deg og hos motstasjonen. Har du ikke noe slik program får du likevel en god innsikt i å tolke verdiene opp mot de aktuelle HF-forhold. Høyere verdi av solfluks er gode nyheter, og gir generelt bedre forhold på HF og til og med 6m. Men vær klar over at nivået av solfluks må helt være opprettholdt over noen dager da F2-laget trenger litt tid på å bli ionisert over det hele. Typisk vil verdier over 150 gi generelt gode HF-forhold og høyere MUF. Nivået av geomagnetisk aktivitet gir den motsatte effekt, høyere A og K-indeks gir lavere MUF. Det er ikke bare nivået av indeksene men også av varigheten av den magnetiske forstyrrelsen.

For lokale data av K-indeks kan du sjekke siden til Nordlysobservatoriet, www.tgo.uit.no/geomag.html Her finnes K-indekser fra Longyearbyen, Tromsø og Dombås som er det nærmeste magnetometeret for oss her i Drammen.

For de aller beste forholdene bør solfluksen være høy, helst godt over 150 og K-indeksen under 2. Da er det bare å kose seg med DX-kontakter!

ap-indeks: Et mål på det generelle nivået av geomagnetisk aktivitet over hele Jorden for en gitt dag. Gjennomsnittelig A, 3-timers "equivalent amplitude" av magnetisk aktivitet basert på K-indeks data fra 11 nordlige og 2 sydlige Hemisphere magnetiske observatorier mellom 46 og 63 grader.

Ap-indeks: En daglig indeks basert på et snitt av 8 ap-indkes-verdier.

Geomagnetisk aktivitet: Naturlige variasjoner i det geomagnetiske feltet klassifiert som "quiet", "unsettled", "active", og forskjellige nivåer av "storm".

Geomagnetisk storm: En forstyrrelse av Jordens magnetfelt klart større en de daglige variasjonene. En storm oppstår når Ap>29, en mindre storm når Ap er mellom 29 og 50, en kraftig storm når Ap er mellom 50 og 100, og ekstra sterk storm når indeksen er over 100.

K-indeks: En kvasi-logaritmisk lokal indeks av 3-timers intervaller i den magnetiske aktiviteten relatert til ev forventet "quiet-day curve" for et enkelt observatorium. Første gang introdusert av J. Bartels i 1938, den består av en verdi fra 0-9 for hvert tretimers intervall. (UTC)

Kp-indeks: Kp-indeksen er et gjennomsnitt fra 13 geomagnetiske observasjoner mellom den 44. og den 60. breddegrad nord/syd. Skalaen er her også mellom 0 og 9, men inndelt i tredjedeler, f.eks 4 2/3.